På grunn av familieting, skal kjæresten min bo hos en i sin familie i ukedagene en stund fremover, noe jeg synes er veldig vanskelig. Det som er ironisk, er at det var jeg som foreslo det. MEN; jeg tenker, hvertfall når jeg tenker klart, at jeg må gjøre noe positivt ut av det, selv om jeg bare har lyst til å gråte øynene ut av skallen akkurat nå. Derfor kan jeg vel kanskje se på det som en gyllen mulighet til å fullføre eller starte på fler av målene mine. ? :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar